STRIKK I BRUK / BABY BOOTIES

TERMIN-NEDTELLING: SÅ ER TERMINDAGEN HER! / NO MORE COUNTDOWN: THE DUE DATE IS TODAY!

Og eg som var sikker på at lillebror skulle komme leeenge før termindagen sin.

Vel, her er vi. Og ingen lillebror har kome ut. Akkurat no kjennast det eigentleg ut som om han har tenkt å bli i magen for alltid, eller i alle fall til uti 2016 ein gong. Akkurat dèt kjem vel neppe verken sjukehuset eller kroppen min til å godta, men eg begynner å bli redd for at det spøker litt for fødsel før barnehageopptaksfristen 1. september.

Vi markerer uansett dagen med desse fine ulltøflane.
Dei hadde eg sjølv på meg då eg forlot sjukehuset for første gong, strikka av mamma. Fine ikkje sant?

Tøflane, og andre fine arvestrikk-saker venter på å bli tatt i bruk.
Så: Kom gjerne ut, lillemann!

And I was so sure that the baby would come looong time before his due date. Well, here we are. No baby yet. Today it feels like we will not meet him until some time in 2016, but I guess neither my body nor the hospital will let that happen. Anyway: In the photo today you can see the tiny booties I wore myself when I left the hospital for the first time, knitted by my mom. Now they are ready for a new citizen of the world. So please come out, little man!

TERMIN-NEDTELLING: EIN BABYSTRIKK-STABEL, 1 DAG IGJEN / DUE DATE COUNTDOWN: A BABYKNITS STACK, 1 DAY LEFT

I morgon er dagen. Kanskje kjem lillebror då. Kanskje ikkje.

Bunkar med heimestrikka plagg er i alle fall klare til å ta imot han. Og er ikkje tøflane på toppen av bunken fine? Dei er i ullfilt og handsydde, kjøpt på loppis i vår. Eg gler meg til å prøve dei på små føtter!

Will we be welcoming our little baby boy tomorrow? Maybe, and maybe not. At least we have piles of knitted garment waiting for him. And don't you just love the white and yellow booties? They are made from felt wool and handsewn, and I found them at a fleamarket earlier this year. I cannot wait to try them on!