HEI ALFRED! / HE'S HERE!

2. september, ei veke etter termin, kom vesle, store Alfred til verda i full fart.

Berre fire timar tok det frå første rie heime på Nesodden til babyen blei født i eit varmt badekar på Ullevål, og i mellomtida var det både barnehagelevering av storesøster og stilleståande kø i morgonrushet på motorvegen mot Oslo, medan eit vanvittig regnver hamra på biltaket. 

Lillebror slektar på farssida, og er heile 54 cm lang, og var nesten 4 kg tung då han blei født.

Og det er mogleg det er berre noko eg innbiller meg, men det verkar som han roar seg veldig ned når han får ull på kroppen... I dag er det nemleg skikkeleg haustleg her på Nesodden med kjølege temperaturar og ausande regn. Men ikledd arvejakka og arvesokkar frå mors hentesett, og svøpt i bølgeteppet eg strikka til han, ligg han roleg og slumrar vekk formiddagen. Og bleiebuksa er bambusbuksa, som eg blogga om her. Den er bitteliten, og akkurat passeleg akkurat no. Vi må med andre ord bruke den mykje dei neste dagane, for snart vil den berre framstå som eit bitte, bitte lite plagg som ein har vanskar med å tru at har passa til noko anna enn ei lita dokke. 

On September the 2nd, little Alfred came to the world, one week after his due date. From the first contraction it only took four hours until he was born in the hospital, so you could say he had quite a rush when he first decided it was time to face the world. He is a long little fella, with his 54 cm and 4 kg. We came back home yesterday, and today it feels like autumn outside, with rain and cold tempereatures. We are relaxing inside, dressed in wool:
- Socks and cardigan from when I was a little baby.
- Bamboo soaker I knitted for him.

BABY-NEDTELLING: EIN DAG PÅ OVERTID/ BABY COUNTDOWN: MY OWN COMING HOME-CARDIGAN

Så er termin-nedtellinga offisielt gjort om til baby-nedtellinga. Open slutt, med andre ord.

På strikkepinnane mine er framleis Frost-kjolen til Iben, så der er det ikkje så mykje nytt å vise. I staden har eg henta fram hentesett-jakka frå då eg var baby, som mamma strikka til meg.

Det var også den Iben var ikledd då ho reiste frå Ullevål for første gong.
Lillebror har jo som kjent fått heile to hentesett å velge mellom, så han blir ikkje kledd i denne på si første reise. Men han skal nok få brukt den mykje, han og.

It seems we have to give the due date countdown a new name, so from today, let's just call it 'the baby countdown.' The end is open, in other words. This cardigan my mom knitted for me to wear coming home from the hospital when I was born, and my toddler Iben also wore it when she first left the hospital. As littlebrother has got no less than two sets to choose from, he will not be wearing it on his first journey out into the world, but I guess there will be plenty of opportunities later. 

TERMIN-NEDTELLING: SÅ ER TERMINDAGEN HER! / NO MORE COUNTDOWN: THE DUE DATE IS TODAY!

Og eg som var sikker på at lillebror skulle komme leeenge før termindagen sin.

Vel, her er vi. Og ingen lillebror har kome ut. Akkurat no kjennast det eigentleg ut som om han har tenkt å bli i magen for alltid, eller i alle fall til uti 2016 ein gong. Akkurat dèt kjem vel neppe verken sjukehuset eller kroppen min til å godta, men eg begynner å bli redd for at det spøker litt for fødsel før barnehageopptaksfristen 1. september.

Vi markerer uansett dagen med desse fine ulltøflane.
Dei hadde eg sjølv på meg då eg forlot sjukehuset for første gong, strikka av mamma. Fine ikkje sant?

Tøflane, og andre fine arvestrikk-saker venter på å bli tatt i bruk.
Så: Kom gjerne ut, lillemann!

And I was so sure that the baby would come looong time before his due date. Well, here we are. No baby yet. Today it feels like we will not meet him until some time in 2016, but I guess neither my body nor the hospital will let that happen. Anyway: In the photo today you can see the tiny booties I wore myself when I left the hospital for the first time, knitted by my mom. Now they are ready for a new citizen of the world. So please come out, little man!